"Mine rapporter fra Bagdad, er mine rapporter. De er forstatt i lys av mitt eget, sikkert ikke tilstrekkelige, erfaringsgrunnlag. Begivenhetene kan ha blitt tolket forskjellig av ulike korrespondenter. En journalist fra Egypt rapporterte trolig pa en annen mate fra krigens Irak enn jeg. En amerikaner vurderte muligens situasjonen annerledes. Kanskje la en intellektuell fra Le Monde vekt pa andre momenter. Sannheten om krigen i Irak finnes ikke. Eller rettere sagt, det finnes millioner av sanne beretninger, og kanskje like mange logner. Min oppgave som journalist i krigskaoset var ikke a domme, spa eller lage analyser. Det var a se, a sporre og a fortelle." Fra januar til april 2003 - i hundre og én dag - arbeidet Asne Seierstad som reporter i Bagdad for skandinaviske, tyske og nederlandske medier. I avisartiklene og TV-reportasjene hun laget, formidlet hun det som foregikk i Irak for, under og etter angrepet fra de amerikanske og britiske styrkene. Artiklene var oyeblikksrapporter, glimt fra krigen. De tilhorte bestemte dager og begivenheter. Vel sa interessant fra reportasjereisen var det som skjedde mellom de avleverte artiklene, forarbeidet. Alt som ikke kom pa trykk. Gjennom sine ti ar som journalist i krigs- og konfliktsoner, har Asne Seierstad aldri arbeidet under vanskeligere forhold enn i Irak. I denne boken gir hun et nart innblikk i de utfordringene hun motte. Her gjengis noen eller deler av tekstene hun skrev under krigen, men de settes inn i en sammenheng, for a vise noe av hva jobben som krigskorrespondent bestar av.